tirsdag 2. februar 2010
tirsdag 19. januar 2010
jobbing med fordypningsemne 19 jan 2010
i dag har eg lest litt om adaptasjon,sett litt på andre samenlikningar mellom bok og film og begynt å lest i boka Matilda av Roald Dahl
fredag 8. januar 2010
Sammenligning av den Norske, Svenske, Danske og samiske nasjonalsangen.
Nasjonalsanger er en måte å vise patriotisme og skape nasjonalfølelse. Det er også en måte å markere frihet og felles verdier
I den Norske, Svenske, Danske og Samiske nasjonalsangen der det er mye skildringer om naturen. Alle fremhever det beste ved landet sitt. Sangene viser en sterk patriotisme og nasjonalfølelse. Det er et virkemiddel for å vise stolthet for det landet vi hører til. Sangene handler om et fellesskap. Et samla land.
Den Norske og Samiske nasjonalsangen er nesten helt lik på andre verset. ”sakte stiger samelandet” og ”som det stiger frem”.
Den Norske, Danske og samiske nasjonalsangen har et element med historie der de fortell om tunge og harde tider i landet, hva de har overlevd og at de har stått fram, reist seg frå asken og blitt til en flott nasjon. Eksempel er den Danske der det står ”der sad i fordums tid de harniskklædte kæmper” og senere står det ”det land endnu er skønt, thi blå sig søen bælter, og løvet står så grønt”. Den Svenske nasjonalsangen forteller ikke noe om fortiden men mye om at landet er fritt og at de vil leve i landet og kjempe og dø for det.
Den Norske og Svenske nasjonalsangen inneholder elementer i frå kristendommen. Eksempler er ”takk din store Gud” i fra den Norske nasjonalsangen og ”med Gud skall jag kämpa” i fra den Svenske. I den Samiske og den Danske nasjonalsangen fant eg ikke noe som var knyttet til religion.
Den Svenske og Danske nasjonalsangen i forhold til de andre har mange gjentakelser. Gjentakelser er med på å gjøre sangen lettere å huske.
Det er noen ulikheter og likheter mellom de fire nasjonalsangene. Det som kommer best frem i alle sangene er naturen og stolthet over landet, og det er vel kanskje det forfatterne av sangene vil få frem.
Kilder:
* Den norske nasjonalsangen- http://www.dugamladufria.com/songs/norge.html
* Den svenske nasjonalsangen- http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
* Den danske nasjonalsangen- http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
* Den samiska nasjonalsange- http://www.isaksaba.no/index.php?id=252109
I den Norske, Svenske, Danske og Samiske nasjonalsangen der det er mye skildringer om naturen. Alle fremhever det beste ved landet sitt. Sangene viser en sterk patriotisme og nasjonalfølelse. Det er et virkemiddel for å vise stolthet for det landet vi hører til. Sangene handler om et fellesskap. Et samla land.
Den Norske og Samiske nasjonalsangen er nesten helt lik på andre verset. ”sakte stiger samelandet” og ”som det stiger frem”.
Den Norske, Danske og samiske nasjonalsangen har et element med historie der de fortell om tunge og harde tider i landet, hva de har overlevd og at de har stått fram, reist seg frå asken og blitt til en flott nasjon. Eksempel er den Danske der det står ”der sad i fordums tid de harniskklædte kæmper” og senere står det ”det land endnu er skønt, thi blå sig søen bælter, og løvet står så grønt”. Den Svenske nasjonalsangen forteller ikke noe om fortiden men mye om at landet er fritt og at de vil leve i landet og kjempe og dø for det.
Den Norske og Svenske nasjonalsangen inneholder elementer i frå kristendommen. Eksempler er ”takk din store Gud” i fra den Norske nasjonalsangen og ”med Gud skall jag kämpa” i fra den Svenske. I den Samiske og den Danske nasjonalsangen fant eg ikke noe som var knyttet til religion.
Den Svenske og Danske nasjonalsangen i forhold til de andre har mange gjentakelser. Gjentakelser er med på å gjøre sangen lettere å huske.
Det er noen ulikheter og likheter mellom de fire nasjonalsangene. Det som kommer best frem i alle sangene er naturen og stolthet over landet, og det er vel kanskje det forfatterne av sangene vil få frem.
Kilder:
* Den norske nasjonalsangen- http://www.dugamladufria.com/songs/norge.html
* Den svenske nasjonalsangen- http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
* Den danske nasjonalsangen- http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
* Den samiska nasjonalsange- http://www.isaksaba.no/index.php?id=252109
mandag 23. november 2009
Fortuna av Alexander L. Kjelland
Sammendrag av boken Fortuna.
Professor Løvdahls er styreformann for en fabrikk som heter fortuna. Sønnen hans som heter Abraham får jobb ved fabrikken etter at Mordtmann sier opp. Abraham er nygift med Clara og de bor i huset til professoren. Abraham er også nyutdanna jus student. Han ønsket egentlig å studere medisin, men mor til Clara mente at han måtte studere noe som ikke tok så lang tid. Ekteskapet går ikke bare bra. Det virker som om Clara og professoren rotta seg sammen mot Abraham. Abraham så veldig opp til faren sin og motsetter han sjelden. Abraham og Clara fikk en sønn i lag.
Abraham møter ei jente som heter Grete. I henne finner han noe som minner han litt om sin dyrebare mor. Grete er blind og datter til en maskin arbeider ved fabrikken. Til Grete kan han fortelle alle sine tanker og drømmer.
Fortuna var en sterk bedrift i bygda og mange er avhengig av arbeidsplassene der, men fabrikken lider økonomisk. Professor Løvdahls låner penger av folk og lover høy rente tilbake. I tillegg låner han på kreditt i banken. Fortuna ligg i stor gjeld og de er nødt til å kutte ned på utgifter ved banken. En av de som blir rammet er faren til Grete. Han blir sparket for fabrikken har funnet en som er billigere i drift.
Fortuna blir slått konkurs og Abraham blir beskyldt for og stelt penger av arbeiderne. Det vekkes mistanke om at Grete og faren til Grete hadde fått en del av de pengene nor de forsvant etter at Fortuna ble slått konkurs.
Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?
Med glokalisering meiner Jostein Solland at boken gir et godt eksempel på hvordan et globalt problem kan påvirke lokalmiljø. Boken fortel om hvordan en bedrift er holdepunktet i en bygd og konsekvenser det kan få nor de går konkurs. Boka gir også eksempler på at penger gir makt og at mer makt kan forandre en person og gjøre en egoistisk og grisk.
På hvilken måte kan man si at boka gjenspeiler dagens situasjon?
Verden i dag har en økonomisk krise i likhet med bedriften fortuna. Finanskrisen som den blir kalt, oppstod i USA på grunn av at banker lånte folk mer penger enn det folk klarte å betale tilbake. Bankene måtte da ta eiendommer og andre verdigjenstander men gikk allikevel i minus i regnestykket. Dette slo først dårlig ut på økonomien i USA og så videre til resten av verden. I Fortuna var det profesor Løvdahl som lånte for mye penger uten å kunne betale tilbake. Det sier seg selv at nor du låner mer og mer penger og ikke klarer å betale tilbake så går det galt til slutt. Fortuna gikk konkurs og bærepunktet i lokalsamfunnet forsvant. Folk mistet jobben og skapte dermed en økonomisk krise i samfunnet.
Hvordan tjener hovedpersonen, professor Løvdahl sine penger? Hvilke likheter har han med investoren Bernard Madoff?
Professor Løvdahl er en av de som sitter høyest i ledelsen av Fortuna. Han får lønninger for jobben sin i tillegg til at han kjøper og seller aksjer for bedriften. Han lurer folk til å kjøpe aksjer i Fortuna i tru om at de har gjort en god handel og kommer til å tjene masse penger. Det hendte at penger for salg av aksjer som bedriften skulle hatt gikk i lommen. Bernard Madoff i likhet med Løvdahl tjente penger på å lure folk. Madoff var en tidligere formann for hedgefondet og ble senere grunnlegger og sjef for Nasdaq- børsen i New York. Han har sagt seg skyldig i å svindle for opptil 50 milliarder dollar. Løvdahl konfronterte ikke folkene i bygden og påtok seg noe ansvar for konkursen til Fortuna. Løvdahl brukte kristendommen som en måte på å unnslippe klager og straff for å ha svindlet folk
Hvem er de viktigste personene i fortellingen og hva kjenneteiner dem?
Professor Løvdahl har en høy stilling i Fortuna. Han er en høyt respektert mann i landsbyen og folk har stor tillitt til han. Han er dominerende og penger og makt gjør han til en egoistisk og grisk person.
Abraham Løvdahl er son til professor Løvdahl og gift med Clara. Clara er søt og snill før de giftet seg, som førte til at Abraham studerte jus i stedet for medisin for å kunne gifte seg med Clara. Etter at Abraham gifta seg med Clara viste det seg at hun ikke var slik han hadde trudd hun var. Hun var ikke den søte snille men heller sur og gretten. Clara og Abraham har ikke det beste forholdet, mens professoren og Clara har et godt forhold. Abraham er en godhjertet mann men hans store respekt for faren gjør at han ikke griper inn nor han innerst inne vet at det faren gjør ikke er bra for seg selv eller andre.
Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?
Boken skildrer overklassen og arbeiderklassen. Vi får se begge i fra ulike vinkler på grunn av ulike personer i de ulike miljøa. Vi får også se klassene fra en tredjepersonsvinkel. Abraham Løvdhal kommer i fra overklassen og har en betydelig jobb i Fortuna, men ideene og verdiene hans passer ikke inn med overklassen. Jeg tror han passer best inn med arbeiderklassen og han prøver også å komme innpå dem, men på grunn av at han kommer i fra overklassen blir han ikke hundre prosent godtatt.
Boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890), på hvilken måte?
Perioden 1870 til 1890 blei kalla realismen. Det som kjenneteiner perioden var at målet var å belyse og starte debatter om samfunnsproblem. Mye debatter om fritt livssyn og frie moralske valg.
Fortuna belyser samfunnsproblema som den lille bygda har og de problema bygda får på grunn av valg overklassen tar.
Kilder: romanen Fortuna av Aleksander L. Kielland
http://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturhistorie
Professor Løvdahls er styreformann for en fabrikk som heter fortuna. Sønnen hans som heter Abraham får jobb ved fabrikken etter at Mordtmann sier opp. Abraham er nygift med Clara og de bor i huset til professoren. Abraham er også nyutdanna jus student. Han ønsket egentlig å studere medisin, men mor til Clara mente at han måtte studere noe som ikke tok så lang tid. Ekteskapet går ikke bare bra. Det virker som om Clara og professoren rotta seg sammen mot Abraham. Abraham så veldig opp til faren sin og motsetter han sjelden. Abraham og Clara fikk en sønn i lag.
Abraham møter ei jente som heter Grete. I henne finner han noe som minner han litt om sin dyrebare mor. Grete er blind og datter til en maskin arbeider ved fabrikken. Til Grete kan han fortelle alle sine tanker og drømmer.
Fortuna var en sterk bedrift i bygda og mange er avhengig av arbeidsplassene der, men fabrikken lider økonomisk. Professor Løvdahls låner penger av folk og lover høy rente tilbake. I tillegg låner han på kreditt i banken. Fortuna ligg i stor gjeld og de er nødt til å kutte ned på utgifter ved banken. En av de som blir rammet er faren til Grete. Han blir sparket for fabrikken har funnet en som er billigere i drift.
Fortuna blir slått konkurs og Abraham blir beskyldt for og stelt penger av arbeiderne. Det vekkes mistanke om at Grete og faren til Grete hadde fått en del av de pengene nor de forsvant etter at Fortuna ble slått konkurs.
Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?
Med glokalisering meiner Jostein Solland at boken gir et godt eksempel på hvordan et globalt problem kan påvirke lokalmiljø. Boken fortel om hvordan en bedrift er holdepunktet i en bygd og konsekvenser det kan få nor de går konkurs. Boka gir også eksempler på at penger gir makt og at mer makt kan forandre en person og gjøre en egoistisk og grisk.
På hvilken måte kan man si at boka gjenspeiler dagens situasjon?
Verden i dag har en økonomisk krise i likhet med bedriften fortuna. Finanskrisen som den blir kalt, oppstod i USA på grunn av at banker lånte folk mer penger enn det folk klarte å betale tilbake. Bankene måtte da ta eiendommer og andre verdigjenstander men gikk allikevel i minus i regnestykket. Dette slo først dårlig ut på økonomien i USA og så videre til resten av verden. I Fortuna var det profesor Løvdahl som lånte for mye penger uten å kunne betale tilbake. Det sier seg selv at nor du låner mer og mer penger og ikke klarer å betale tilbake så går det galt til slutt. Fortuna gikk konkurs og bærepunktet i lokalsamfunnet forsvant. Folk mistet jobben og skapte dermed en økonomisk krise i samfunnet.
Hvordan tjener hovedpersonen, professor Løvdahl sine penger? Hvilke likheter har han med investoren Bernard Madoff?
Professor Løvdahl er en av de som sitter høyest i ledelsen av Fortuna. Han får lønninger for jobben sin i tillegg til at han kjøper og seller aksjer for bedriften. Han lurer folk til å kjøpe aksjer i Fortuna i tru om at de har gjort en god handel og kommer til å tjene masse penger. Det hendte at penger for salg av aksjer som bedriften skulle hatt gikk i lommen. Bernard Madoff i likhet med Løvdahl tjente penger på å lure folk. Madoff var en tidligere formann for hedgefondet og ble senere grunnlegger og sjef for Nasdaq- børsen i New York. Han har sagt seg skyldig i å svindle for opptil 50 milliarder dollar. Løvdahl konfronterte ikke folkene i bygden og påtok seg noe ansvar for konkursen til Fortuna. Løvdahl brukte kristendommen som en måte på å unnslippe klager og straff for å ha svindlet folk
Hvem er de viktigste personene i fortellingen og hva kjenneteiner dem?
Professor Løvdahl har en høy stilling i Fortuna. Han er en høyt respektert mann i landsbyen og folk har stor tillitt til han. Han er dominerende og penger og makt gjør han til en egoistisk og grisk person.
Abraham Løvdahl er son til professor Løvdahl og gift med Clara. Clara er søt og snill før de giftet seg, som førte til at Abraham studerte jus i stedet for medisin for å kunne gifte seg med Clara. Etter at Abraham gifta seg med Clara viste det seg at hun ikke var slik han hadde trudd hun var. Hun var ikke den søte snille men heller sur og gretten. Clara og Abraham har ikke det beste forholdet, mens professoren og Clara har et godt forhold. Abraham er en godhjertet mann men hans store respekt for faren gjør at han ikke griper inn nor han innerst inne vet at det faren gjør ikke er bra for seg selv eller andre.
Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?
Boken skildrer overklassen og arbeiderklassen. Vi får se begge i fra ulike vinkler på grunn av ulike personer i de ulike miljøa. Vi får også se klassene fra en tredjepersonsvinkel. Abraham Løvdhal kommer i fra overklassen og har en betydelig jobb i Fortuna, men ideene og verdiene hans passer ikke inn med overklassen. Jeg tror han passer best inn med arbeiderklassen og han prøver også å komme innpå dem, men på grunn av at han kommer i fra overklassen blir han ikke hundre prosent godtatt.
Boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890), på hvilken måte?
Perioden 1870 til 1890 blei kalla realismen. Det som kjenneteiner perioden var at målet var å belyse og starte debatter om samfunnsproblem. Mye debatter om fritt livssyn og frie moralske valg.
Fortuna belyser samfunnsproblema som den lille bygda har og de problema bygda får på grunn av valg overklassen tar.
Kilder: romanen Fortuna av Aleksander L. Kielland
http://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturhistorie
Udugelige offentlig ansatte
Udugelige offentlig ansatte er en subjektiv tekst av Dagfinn Nordbø for aftenposten.no. Han skriver om at offentlige sektorer legger for mye vekt på å skaffe folk og for lite vekt på kvaliteten og kunnskapen til ansatte.
Dagfinn Nordbø begynner rett på saken. Han siterer noen i fra regjeringen, så vidt jeg kan forstå, som har utalt seg om at de må skaffe ”flere hender”. Han mener at politikere strever for mye etter resultater de kan skryte av til befolkningen og at det ikke er noen som tør å fortelle offentlige ansatte at de er udugeligge og at de ikke har nokk kunnskaper eller gode nokk sosiale evner til å jobbe der de jobber. Et eksempel han vel å fortelle om er en tidligere offiser i forsvaret som fikk jobb som gym lærer. Gym læreren var helt sikker en bra offiser men han var ingen god lærer. Han gjorde gym timer for elevene en negativ opplevelse både fysisk og psykisk. Han hadde ikke pedagogisk kunnskap. Denne historien synes eg virker personlig og det er kun en synsvinkel og ingen referanser slik at vi kan vite at dette bygger på noe som er sant, men det er en ganske sjokkerende historie som kan gjøre at vi glømmer at vi ikke kan vite om historien er sann.
Nordbø mener at høgskoler uteksaminerer elever som er inkompetente fordi det er det letteste for skolen. Han kommer med flere personlige opplevelser som virker oppsiktsvekkende og appellerer mye patos og litt på logos men lite på etos. Han refererer til bloggsider, personlige historier og historier i media. Ingen av delene skaper tillit vis en er kritisk til det en leser. Mange har nokk opplevd inkompetente ansatte en eller annen plass og kan forstå frustrasjonen til Nordbø.
Innen helsesektorer mener han at mange av de som jobber der blir ansett fordi det skal spares penger og at menge av de ansatte selv trenger hjelp og omsorg. Vis noen blir truet med oppsigelser er det flere organ som griper inn for å verne om den ansatte, selv om den ansatte er udugelig. Det burde heller vert flere organ som paset på at de som blir ansett i den offentlige sektoren var kompetente.
Kilder: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
Dagfinn Nordbø begynner rett på saken. Han siterer noen i fra regjeringen, så vidt jeg kan forstå, som har utalt seg om at de må skaffe ”flere hender”. Han mener at politikere strever for mye etter resultater de kan skryte av til befolkningen og at det ikke er noen som tør å fortelle offentlige ansatte at de er udugeligge og at de ikke har nokk kunnskaper eller gode nokk sosiale evner til å jobbe der de jobber. Et eksempel han vel å fortelle om er en tidligere offiser i forsvaret som fikk jobb som gym lærer. Gym læreren var helt sikker en bra offiser men han var ingen god lærer. Han gjorde gym timer for elevene en negativ opplevelse både fysisk og psykisk. Han hadde ikke pedagogisk kunnskap. Denne historien synes eg virker personlig og det er kun en synsvinkel og ingen referanser slik at vi kan vite at dette bygger på noe som er sant, men det er en ganske sjokkerende historie som kan gjøre at vi glømmer at vi ikke kan vite om historien er sann.
Nordbø mener at høgskoler uteksaminerer elever som er inkompetente fordi det er det letteste for skolen. Han kommer med flere personlige opplevelser som virker oppsiktsvekkende og appellerer mye patos og litt på logos men lite på etos. Han refererer til bloggsider, personlige historier og historier i media. Ingen av delene skaper tillit vis en er kritisk til det en leser. Mange har nokk opplevd inkompetente ansatte en eller annen plass og kan forstå frustrasjonen til Nordbø.
Innen helsesektorer mener han at mange av de som jobber der blir ansett fordi det skal spares penger og at menge av de ansatte selv trenger hjelp og omsorg. Vis noen blir truet med oppsigelser er det flere organ som griper inn for å verne om den ansatte, selv om den ansatte er udugelig. Det burde heller vert flere organ som paset på at de som blir ansett i den offentlige sektoren var kompetente.
Kilder: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
fredag 20. november 2009
Fotnorsking av samene
Det bor om lag 50 000 til 80000 Samer i Norge . De har eget ting(sametinget) og er en helt egen kultur. De har også et eget språk, men de har ikke alltid fått lov til å bruke språket sitt.
På slutten av 1800- tallet blei det bestemt at samiske barn skulle bare skulle undervises på Norsk men de kunne ha kristendomsundervisninga på samisk . I 1889 kom det en lov kalt skolelåven som sa at samisk bare skulle være et hjelpespråk med ingen unntak. Lærerne fikk lønntillegg vis de gjorde en god jobb med å fornorske samene. Samer skulle lære Norsk og burde være det eneste språket de snakket. Mange steder fikk også nye Norske navn. i 1902 kom en lov kaldt jordsalgsloven som sa at de eneste som fikk kjøpe jord måtte være norsk statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk. I 1965 blei jordsalgsloven oppheva men loven blei ikke så mye brukt etter 2. verdenskrig . Ikke før etter krigen begynte det å komme forslag om å utgi lærebøker på samisk.
I 1959 skjedde det noe stort i samisk skole. Skolelåven blei forandra og samene fikk lov til å bruke samisk i skule undervisninga. Samenes undertykkelse varte i over hundre år. De fikk ikke før i 1960- årene godkjent retten til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur. 9 oktober 1989 åpna sametinget for første gang. Det var en stor dag og en seier for samene, men alle kampene var ikke over ennå.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Samediggi03.jpg
Kilder:
* Boka signatur 3 studiebok (2002) skrevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland.
* http://no.wikipedia.org/wiki/Fornorsking_av_samer
På slutten av 1800- tallet blei det bestemt at samiske barn skulle bare skulle undervises på Norsk men de kunne ha kristendomsundervisninga på samisk . I 1889 kom det en lov kalt skolelåven som sa at samisk bare skulle være et hjelpespråk med ingen unntak. Lærerne fikk lønntillegg vis de gjorde en god jobb med å fornorske samene. Samer skulle lære Norsk og burde være det eneste språket de snakket. Mange steder fikk også nye Norske navn. i 1902 kom en lov kaldt jordsalgsloven som sa at de eneste som fikk kjøpe jord måtte være norsk statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk. I 1965 blei jordsalgsloven oppheva men loven blei ikke så mye brukt etter 2. verdenskrig . Ikke før etter krigen begynte det å komme forslag om å utgi lærebøker på samisk.
I 1959 skjedde det noe stort i samisk skole. Skolelåven blei forandra og samene fikk lov til å bruke samisk i skule undervisninga. Samenes undertykkelse varte i over hundre år. De fikk ikke før i 1960- årene godkjent retten til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur. 9 oktober 1989 åpna sametinget for første gang. Det var en stor dag og en seier for samene, men alle kampene var ikke over ennå.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Samediggi03.jpg
Kilder:
* Boka signatur 3 studiebok (2002) skrevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland.
* http://no.wikipedia.org/wiki/Fornorsking_av_samer
tirsdag 17. november 2009
Analyse av folkevisen ”Torjusdøtrane”
Folkevisen heter ”Torjusdøtrane”. Den er hentet fra ”Norsk folkediktning, Folkeviser I” ved Olav Bø og Svale Solheim i 1958
Innledningsvis starter visa med at Torjus vekker datteren Kari fordi de skal til kirken.Ho vil ikke gå og sier at kirken kan begynne uten henne. Kari kler etter litt på seg og går til kirken alene. På veien til kirken møter hun to tiggere. De spurte om hun var nonne og datter til Torjus. Ho svarte at hu ikke var nonnen men var dattera til Torjus. De spurte då om hun ville ha sex med dem, men hun nektet. Da drepte de henne med å dele henne i to. Men då de hadde drept henne begynte det å brenne og lyset fikk dem til å innse at de hadde gjort en feil. Da de konfronterte Torjus straffa hen de med å brenne de i badstuen.
Denne folkevisa er en episk folkevise, fordi visa forteller en historie.
Hele denne visa er oppbygd av enderim. Det vil si at siste ord i hvert vers rimer.
”Torjusdøtrane” er en religiøs tekst der det er det gode mot det onde. At Kari ble drept kan se som en straff fordi hun ikke var flink nokk til å gå i kirken, men det kan også ses på som om hun ofret seg for at to andre skulle oppdage lyset. At hun begynte å brenne etter hun var død fikk tiggerne til å skjønne at de hadde syndet
Kilder: Boken signatur 3 Tekstsamling (2002) skevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland
Innledningsvis starter visa med at Torjus vekker datteren Kari fordi de skal til kirken.Ho vil ikke gå og sier at kirken kan begynne uten henne. Kari kler etter litt på seg og går til kirken alene. På veien til kirken møter hun to tiggere. De spurte om hun var nonne og datter til Torjus. Ho svarte at hu ikke var nonnen men var dattera til Torjus. De spurte då om hun ville ha sex med dem, men hun nektet. Da drepte de henne med å dele henne i to. Men då de hadde drept henne begynte det å brenne og lyset fikk dem til å innse at de hadde gjort en feil. Da de konfronterte Torjus straffa hen de med å brenne de i badstuen.
Denne folkevisa er en episk folkevise, fordi visa forteller en historie.
Hele denne visa er oppbygd av enderim. Det vil si at siste ord i hvert vers rimer.
”Torjusdøtrane” er en religiøs tekst der det er det gode mot det onde. At Kari ble drept kan se som en straff fordi hun ikke var flink nokk til å gå i kirken, men det kan også ses på som om hun ofret seg for at to andre skulle oppdage lyset. At hun begynte å brenne etter hun var død fikk tiggerne til å skjønne at de hadde syndet
Kilder: Boken signatur 3 Tekstsamling (2002) skevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland
Abonner på:
Innlegg (Atom)