Fortuna av Alexander L. Kjelland

Sammendrag av boken Fortuna.

Professor Løvdahls er styreformann for en fabrikk som heter fortuna. Sønnen hans som heter Abraham får jobb ved fabrikken etter at Mordtmann sier opp. Abraham er nygift med Clara og de bor i huset til professoren. Abraham er også nyutdanna jus student. Han ønsket egentlig å studere medisin, men mor til Clara mente at han måtte studere noe som ikke tok så lang tid. Ekteskapet går ikke bare bra. Det virker som om Clara og professoren rotta seg sammen mot Abraham. Abraham så veldig opp til faren sin og motsetter han sjelden. Abraham og Clara fikk en sønn i lag.

Abraham møter ei jente som heter Grete. I henne finner han noe som minner han litt om sin dyrebare mor. Grete er blind og datter til en maskin arbeider ved fabrikken. Til Grete kan han fortelle alle sine tanker og drømmer.

Fortuna var en sterk bedrift i bygda og mange er avhengig av arbeidsplassene der, men fabrikken lider økonomisk. Professor Løvdahls låner penger av folk og lover høy rente tilbake. I tillegg låner han på kreditt i banken. Fortuna ligg i stor gjeld og de er nødt til å kutte ned på utgifter ved banken. En av de som blir rammet er faren til Grete. Han blir sparket for fabrikken har funnet en som er billigere i drift.

Fortuna blir slått konkurs og Abraham blir beskyldt for og stelt penger av arbeiderne. Det vekkes mistanke om at Grete og faren til Grete hadde fått en del av de pengene nor de forsvant etter at Fortuna ble slått konkurs.

Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?

Med glokalisering meiner Jostein Solland at boken gir et godt eksempel på hvordan et globalt problem kan påvirke lokalmiljø. Boken fortel om hvordan en bedrift er holdepunktet i en bygd og konsekvenser det kan få nor de går konkurs. Boka gir også eksempler på at penger gir makt og at mer makt kan forandre en person og gjøre en egoistisk og grisk.

På hvilken måte kan man si at boka gjenspeiler dagens situasjon?


Verden i dag har en økonomisk krise i likhet med bedriften fortuna. Finanskrisen som den blir kalt, oppstod i USA på grunn av at banker lånte folk mer penger enn det folk klarte å betale tilbake. Bankene måtte da ta eiendommer og andre verdigjenstander men gikk allikevel i minus i regnestykket. Dette slo først dårlig ut på økonomien i USA og så videre til resten av verden. I Fortuna var det profesor Løvdahl som lånte for mye penger uten å kunne betale tilbake. Det sier seg selv at nor du låner mer og mer penger og ikke klarer å betale tilbake så går det galt til slutt. Fortuna gikk konkurs og bærepunktet i lokalsamfunnet forsvant. Folk mistet jobben og skapte dermed en økonomisk krise i samfunnet.

Hvordan tjener hovedpersonen, professor Løvdahl sine penger? Hvilke likheter har han med investoren Bernard Madoff?

Professor Løvdahl er en av de som sitter høyest i ledelsen av Fortuna. Han får lønninger for jobben sin i tillegg til at han kjøper og seller aksjer for bedriften. Han lurer folk til å kjøpe aksjer i Fortuna i tru om at de har gjort en god handel og kommer til å tjene masse penger. Det hendte at penger for salg av aksjer som bedriften skulle hatt gikk i lommen. Bernard Madoff i likhet med Løvdahl tjente penger på å lure folk. Madoff var en tidligere formann for hedgefondet og ble senere grunnlegger og sjef for Nasdaq- børsen i New York. Han har sagt seg skyldig i å svindle for opptil 50 milliarder dollar. Løvdahl konfronterte ikke folkene i bygden og påtok seg noe ansvar for konkursen til Fortuna. Løvdahl brukte kristendommen som en måte på å unnslippe klager og straff for å ha svindlet folk

Hvem er de viktigste personene i fortellingen og hva kjenneteiner dem?

Professor Løvdahl har en høy stilling i Fortuna. Han er en høyt respektert mann i landsbyen og folk har stor tillitt til han. Han er dominerende og penger og makt gjør han til en egoistisk og grisk person.

Abraham Løvdahl er son til professor Løvdahl og gift med Clara. Clara er søt og snill før de giftet seg, som førte til at Abraham studerte jus i stedet for medisin for å kunne gifte seg med Clara. Etter at Abraham gifta seg med Clara viste det seg at hun ikke var slik han hadde trudd hun var. Hun var ikke den søte snille men heller sur og gretten. Clara og Abraham har ikke det beste forholdet, mens professoren og Clara har et godt forhold. Abraham er en godhjertet mann men hans store respekt for faren gjør at han ikke griper inn nor han innerst inne vet at det faren gjør ikke er bra for seg selv eller andre.

Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?

Boken skildrer overklassen og arbeiderklassen. Vi får se begge i fra ulike vinkler på grunn av ulike personer i de ulike miljøa. Vi får også se klassene fra en tredjepersonsvinkel. Abraham Løvdhal kommer i fra overklassen og har en betydelig jobb i Fortuna, men ideene og verdiene hans passer ikke inn med overklassen. Jeg tror han passer best inn med arbeiderklassen og han prøver også å komme innpå dem, men på grunn av at han kommer i fra overklassen blir han ikke hundre prosent godtatt.

Boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890), på hvilken måte?

Perioden 1870 til 1890 blei kalla realismen. Det som kjenneteiner perioden var at målet var å belyse og starte debatter om samfunnsproblem. Mye debatter om fritt livssyn og frie moralske valg.

Fortuna belyser samfunnsproblema som den lille bygda har og de problema bygda får på grunn av valg overklassen tar.

Kilder: romanen Fortuna av Aleksander L. Kielland
http://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturhistorie

Udugelige offentlig ansatte

Udugelige offentlig ansatte er en subjektiv tekst av Dagfinn Nordbø for aftenposten.no. Han skriver om at offentlige sektorer legger for mye vekt på å skaffe folk og for lite vekt på kvaliteten og kunnskapen til ansatte.

Dagfinn Nordbø begynner rett på saken. Han siterer noen i fra regjeringen, så vidt jeg kan forstå, som har utalt seg om at de må skaffe ”flere hender”. Han mener at politikere strever for mye etter resultater de kan skryte av til befolkningen og at det ikke er noen som tør å fortelle offentlige ansatte at de er udugeligge og at de ikke har nokk kunnskaper eller gode nokk sosiale evner til å jobbe der de jobber. Et eksempel han vel å fortelle om er en tidligere offiser i forsvaret som fikk jobb som gym lærer. Gym læreren var helt sikker en bra offiser men han var ingen god lærer. Han gjorde gym timer for elevene en negativ opplevelse både fysisk og psykisk. Han hadde ikke pedagogisk kunnskap. Denne historien synes eg virker personlig og det er kun en synsvinkel og ingen referanser slik at vi kan vite at dette bygger på noe som er sant, men det er en ganske sjokkerende historie som kan gjøre at vi glømmer at vi ikke kan vite om historien er sann.

Nordbø mener at høgskoler uteksaminerer elever som er inkompetente fordi det er det letteste for skolen. Han kommer med flere personlige opplevelser som virker oppsiktsvekkende og appellerer mye patos og litt på logos men lite på etos. Han refererer til bloggsider, personlige historier og historier i media. Ingen av delene skaper tillit vis en er kritisk til det en leser. Mange har nokk opplevd inkompetente ansatte en eller annen plass og kan forstå frustrasjonen til Nordbø.

Innen helsesektorer mener han at mange av de som jobber der blir ansett fordi det skal spares penger og at menge av de ansatte selv trenger hjelp og omsorg. Vis noen blir truet med oppsigelser er det flere organ som griper inn for å verne om den ansatte, selv om den ansatte er udugelig. Det burde heller vert flere organ som paset på at de som blir ansett i den offentlige sektoren var kompetente.

Kilder: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Fotnorsking av samene

Det bor om lag 50 000 til 80000 Samer i Norge . De har eget ting(sametinget) og er en helt egen kultur. De har også et eget språk, men de har ikke alltid fått lov til å bruke språket sitt.

På slutten av 1800- tallet blei det bestemt at samiske barn skulle bare skulle undervises på Norsk men de kunne ha kristendomsundervisninga på samisk . I 1889 kom det en lov kalt skolelåven som sa at samisk bare skulle være et hjelpespråk med ingen unntak. Lærerne fikk lønntillegg vis de gjorde en god jobb med å fornorske samene. Samer skulle lære Norsk og burde være det eneste språket de snakket. Mange steder fikk også nye Norske navn. i 1902 kom en lov kaldt jordsalgsloven som sa at de eneste som fikk kjøpe jord måtte være norsk statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk. I 1965 blei jordsalgsloven oppheva men loven blei ikke så mye brukt etter 2. verdenskrig . Ikke før etter krigen begynte det å komme forslag om å utgi lærebøker på samisk.

I 1959 skjedde det noe stort i samisk skole. Skolelåven blei forandra og samene fikk lov til å bruke samisk i skule undervisninga. Samenes undertykkelse varte i over hundre år. De fikk ikke før i 1960- årene godkjent retten til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur. 9 oktober 1989 åpna sametinget for første gang. Det var en stor dag og en seier for samene, men alle kampene var ikke over ennå.


http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Samediggi03.jpg

Kilder:
* Boka signatur 3 studiebok (2002) skrevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland.
* http://no.wikipedia.org/wiki/Fornorsking_av_samer

Analyse av folkevisen ”Torjusdøtrane”

Folkevisen heter ”Torjusdøtrane”. Den er hentet fra ”Norsk folkediktning, Folkeviser I” ved Olav Bø og Svale Solheim i 1958

Innledningsvis starter visa med at Torjus vekker datteren Kari fordi de skal til kirken.Ho vil ikke gå og sier at kirken kan begynne uten henne. Kari kler etter litt på seg og går til kirken alene. På veien til kirken møter hun to tiggere. De spurte om hun var nonne og datter til Torjus. Ho svarte at hu ikke var nonnen men var dattera til Torjus. De spurte då om hun ville ha sex med dem, men hun nektet. Da drepte de henne med å dele henne i to. Men då de hadde drept henne begynte det å brenne og lyset fikk dem til å innse at de hadde gjort en feil. Da de konfronterte Torjus straffa hen de med å brenne de i badstuen.

Denne folkevisa er en episk folkevise, fordi visa forteller en historie.

Hele denne visa er oppbygd av enderim. Det vil si at siste ord i hvert vers rimer.

”Torjusdøtrane” er en religiøs tekst der det er det gode mot det onde. At Kari ble drept kan se som en straff fordi hun ikke var flink nokk til å gå i kirken, men det kan også ses på som om hun ofret seg for at to andre skulle oppdage lyset. At hun begynte å brenne etter hun var død fikk tiggerne til å skjønne at de hadde syndet

Kilder: Boken signatur 3 Tekstsamling (2002) skevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland

Analyse av prinsessen som ingen kunne målbinde.

Eventyret er et folkeeventyr som vil sei at det har blitt fortalt i mange generasjoner. Det var Asbjørnsen og Moe som reiste rundt og skrev de ned.


Eventyret starter med å fortelle om kven som er med i dette eventyret og i hvilke miljø handlingen foregår, men ikke stedsnavn eller tidsromm.

Mens brødrene gikk langs veien til kongsgården finner Askeladden ulike ting. Han finner til sammen syv ting. Tallet syv er et av de ”gylne” tallene innen eventyrsjangeren. Gjentakelser gjorde det lettere for folk å huske eventyrene.

En annen ting som gjorde at eventyra skulle være lette å huske var at bare de viktigste detaljene blir sagt. Ingen detaljer som ikke hadde noe å si for fortellingen

Stander for eventyr er at de begynner med for eksempel, det var en gang og slutter med for eksempel snipp snapp snute eller så levde de lykkeligge alle sine dager.

Askeladden endte til slutt opp med prinsessa på grunn av alle de tinga han hadde samla på veien. Eg meiner at moralen i denne fortellingen er den som ler sist, ler best. Brødrene til Askeladden fnyser av Askeladden nor han plukker opp søppelet, men det er de gjenstandene som gjør at han til slutt vinner prinsessa og får halve kongeriket.

Kilder: Boken signatur 3 tekstsamling (2002) skevet av Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland

Al Gore sin Nobelfredspris 2007

Helt til å begynne med i talen starter Al Gore med å være høflig, ydmyk. Han prøver å skape interesse for det han seier, og det han kommer til å si. Han forteller om historiske hendelser og at å få Nobels fredspris betyr mye for han og for miljøpolitikken. Talen til Al Gore har en spenningskurve som bygger seg opp mot hoveddelen der han forteller om naturkatastrofer som er menneske skapt, og den harde kampen han har kjempet. Han presenterer enkle inngrep vi kan gjøre for å bedre miljø situasjonen. I avslutningen i talen snakker Gore om et fellesskap for å betre miljøet. At vi er nødt til å gjøre noe for ikke å ødelegge naturen helt.

Al Gore vet hvordan han skal nå frem til folk. I hele talen sier han ting som kan skape tillit til han og det han sier. Han starter talen med å være høflig og ydmyk. På den måten kan han få ”oss” som hører på til å føle oss like viktige som han. Jeg vet at jeg ikke hadde hørt på en som trudde han var bedre enn meg. Han skaper sympati med å framstille seg som om han har kjempa en lang og hard kamp aleine. Dette strider litt med at han likestiller seg sjøl og ikke er bedre en noen andre. Han fortel om feil han har gjort før, eksempel er ei vurdering av noe han har skrevet før som han meinte fikk ei alt for streng vurdering men at det blei til ei smertefull gave. Vi får vite litt om familien hans som gjør han mer menneskelig. Selv om det bare er en liten ting som for eksempel hvem som var helten til faren, så gjør det at folk kanskje føler at de kjenner han bedre og folk du kjenner stoler du mer på enn fremmede. Jeg synes at Al Gore fremstiller seg selv som ”den gode” som alle burde høre på før det er for seint. Al Gore sier i talen at han vil dele prisen med vitenskapsmenn som han samarbeider med og han siterer kjente personer som Winston Churchill. På den måten kan han skape tillit med å bruke autoritetspersoner som allerede bare ved navnet kan skape tillit.

I innledningen gir talen ”oss” en god følelse med at vi føler oss viktige. Al Gore fortel at vi er viktige for å forandre miljøpolitikken og gjøre miljøet bedre. Dette kan gjøre at vi blir mer oppslukt i hva han har og sei. Lenger ut i talen begynner han å prøve å vekke oss opp å gi oss en dårlig sjølfølelse. Den dårlige sjølfølelsen kan være med på å motivere oss til å forandre oss, og til at vi vil gjøre miljøet bedre og prøve å forandre de som ikke handler etter miljøets beste. Siden han fremstiller seg som den som gjør det rette kan sjølfølelsen gjøre at vi blir mer oppslukt i det han har og si.

Talen til Al Gore spiller mye på frykt. Frykt for ødeleggelser, skade og undergang. Han viser til faktiske hendelser som har skapt mye lidelser, som for eksempel i Nord- Amerika og Sør Amerika, Asia og Australia der folk ikke hadde vann ei stund på grunn av tørke og smeltende isbreer som han sier skylles CO2 utslipp. Han bruker eksempler som alle kan bli rammet av for eksempel bønder som mister avlinger eller får mindre brukbare avlinger hvert år og klimaflyktninger som kan føre til økt konflikt på grunn av ulike religioner, tradisjoner og kulturer. I talen synes jeg at Al Gore blir fremstilt som ”den gode” og politikere, styresmakter og andre som motarbeider han eller ikke mener det samme som han blir fremstilt som ”de onde” og de som ikke har rett. Språkbilder og negativt lada ord som beskriver budskapet er det mange av i talen. Eksempel er språkbilder som jordkloden har fått feber og krig mot jorden. Ord som feber og krig er negativt lada ord som kan være med på å skape frykt. I tillegg er språkbildene med på å gjøre det lettere for at alle skal kunne forstå hva han snakker om og hva vi er nødt til å gjøre.

I talen sin sammenligner Al Gore Co2 med dynamitt. Den sammenligningen får vertfall meg til å begynne å tenke. CO2 utslippa har lenge vert undervurdert og sitt på som en bagatell. Slike sammenligninger kan få mange av oss til å begynne å tenke og det er det Al Gore i gjennom hele tale vil at vi skal begynne med.

Mange prøver å ignorere, glemme eller gjemme bort ting fordi de er redde. Al Gore bygger opp frykten til folk for at de skal gjøre noe med hvordan de lever men for at folk ikke skal gi opp så gir han det som han mener kan være løsningen på krisa. Vi må mobilisere og stå sammen for ei felles framtid og at alle er like viktige i denne kampen. Vi må sammen for å få styresmaktene til å høre og at alle land i verden må samarbeide for å få ned utslippa av CO2 gass. Vi må forandre lover og verdier og ikke hindre utvikling innen fornybar energi eller teknologi som hindrer utslipp av farlige gasser.

Ut i fra talen vil jeg si at Al Gore er en kristen man. Han bruker setninger i fra bibelen som ”Liv eller død, velsignelser eller forbannelser. Velg derfor livet, slik at både du og ditt avkom får leve”, men han brukar bibelen og gud veldig varsomt. Ved å bruke bibelen kan han automatisk bare med å tro på gud få mange tilhengere, men og mange som med en gang vender seg i mot han. En må studere talen og vite litt om bibelen for å legge merke til det kristne.

Gjentakelse er ofte viktig for at folk skal huske det de har hørt eller lest. Al Gore sin tale gjentar mye at vi må stå samen og gjøre noe før det er for sent, men vis du ikke er forsiktig kan for mye gjentakelser gjøre talen kjedelig og langtrukken.

Al Gore er flink til å bruke det som heter etos(det å skape tillit), patos(å appellere til følelser) og logos (å bruke fornuften). Mange folk tar beslutninger fordi det føles rett. Andre fordi det er det som virker fornuftig. Og noen fordi de ikke har så mye kunnskaper om et emne kanskje men stoler på den personen eller personene som brenner for temaet. Noen tar beslutninger med hjelp av alle disse tre tinga. Ved å bruke etos, logos og patos kan han nå fram til alle.

Kilder: http://www.yr.no/nyheter/1.4258890
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/d/dd/Prinsessen_som_ingen_kunne_maalbinde.jpg

tidslinje

Grethe B. on Dipity.