fredag 25. september 2009

Al Gore sin Nobelfredspris 2007


Helt til å begynne med i talen starter Al Gore med å være høflig, ydmyk. Han prøver å skape interesse for det han seier, og det han kommer til å si. Han forteller om historiske hendelser og at å få Nobels fredspris betyr mye for han og for miljøpolitikken. Talen til Al Gore har en spenningskurve som bygger seg opp mot hoveddelen der han forteller om naturkatastrofer som er menneske skapt, og den harde kampen han har kjempet. Han presenterer enkle inngrep vi kan gjøre for å bedre miljø situasjonen. I avslutningen i talen snakker Gore om et fellesskap for å betre miljøet. At vi er nødt til å gjøre noe for ikke å ødelegge naturen helt.

Al Gore vet hvordan han skal nå frem til folk. I hele talen sier han ting som kan skape tillit til han og det han sier. Han starter talen med å være høflig og ydmyk. På den måten kan han få ”oss” som hører på til å føle oss like viktige som han. Jeg vet at jeg ikke hadde hørt på en som trudde han var bedre enn meg. Han skaper sympati med å framstille seg som om han har kjempa en lang og hard kamp aleine. Dette strider litt med at han likestiller seg sjøl og ikke er bedre en noen andre. Han fortel om feil han har gjort før, eksempel er ei vurdering av noe han har skrevet før som han meinte fikk ei alt for streng vurdering men at det blei til ei smertefull gave. Vi får vite litt om familien hans som gjør han mer menneskelig. Selv om det bare er en liten ting som for eksempel hvem som var helten til faren, så gjør det at folk kanskje føler at de kjenner han bedre og folk du kjenner stoler du mer på enn fremmede. Jeg synes at Al Gore fremstiller seg selv som ”den gode” som alle burde høre på før det er for seint. Al Gore sier i talen at han vil dele prisen med vitenskapsmenn som han samarbeider med og han siterer kjente personer som Winston Churchill. På den måten kan han skape tillit med å bruke autoritetspersoner som allerede bare ved navnet kan skape tillit.

I innledningen gir talen ”oss” en god følelse med at vi føler oss viktige. Al Gore fortel at vi er viktige for å forandre miljøpolitikken og gjøre miljøet bedre. Dette kan gjøre at vi blir mer oppslukt i hva han har og sei. Lenger ut i talen begynner han å prøve å vekke oss opp å gi oss en dårlig sjølfølelse. Den dårlige sjølfølelsen kan være med på å motivere oss til å forandre oss, og til at vi vil gjøre miljøet bedre og prøve å forandre de som ikke handler etter miljøets beste. Siden han fremstiller seg som den som gjør det rette kan sjølfølelsen gjøre at vi blir mer oppslukt i det han har og si.

Talen til Al Gore spiller mye på frykt. Frykt for ødeleggelser, skade og undergang. Han viser til faktiske hendelser som har skapt mye lidelser, som for eksempel i Nord- Amerika og Sør Amerika, Asia og Australia der folk ikke hadde vann ei stund på grunn av tørke og smeltende isbreer som han sier skylles CO2 utslipp. Han bruker eksempler som alle kan bli rammet av for eksempel bønder som mister avlinger eller får mindre brukbare avlinger hvert år og klimaflyktninger som kan føre til økt konflikt på grunn av ulike religioner, tradisjoner og kulturer. I talen synes jeg at Al Gore blir fremstilt som ”den gode” og politikere, styresmakter og andre som motarbeider han eller ikke mener det samme som han blir fremstilt som ”de onde” og de som ikke har rett. Språkbilder og negativt lada ord som beskriver budskapet er det mange av i talen. Eksempel er språkbilder som jordkloden har fått feber og krig mot jorden. Ord som feber og krig er negativt lada ord som kan være med på å skape frykt. I tillegg er språkbildene med på å gjøre det lettere for at alle skal kunne forstå hva han snakker om og hva vi er nødt til å gjøre.

I talen sin sammenligner Al Gore Co2 med dynamitt. Den sammenligningen får vertfall meg til å begynne å tenke. CO2 utslippa har lenge vert undervurdert og sitt på som en bagatell. Slike sammenligninger kan få mange av oss til å begynne å tenke og det er det Al Gore i gjennom hele tale vil at vi skal begynne med.

Mange prøver å ignorere, glemme eller gjemme bort ting fordi de er redde. Al Gore bygger opp frykten til folk for at de skal gjøre noe med hvordan de lever men for at folk ikke skal gi opp så gir han det som han mener kan være løsningen på krisa. Vi må mobilisere og stå sammen for ei felles framtid og at alle er like viktige i denne kampen. Vi må sammen for å få styresmaktene til å høre og at alle land i verden må samarbeide for å få ned utslippa av CO2 gass. Vi må forandre lover og verdier og ikke hindre utvikling innen fornybar energi eller teknologi som hindrer utslipp av farlige gasser.

Ut i fra talen vil jeg si at Al Gore er en kristen man. Han bruker setninger i fra bibelen som ”Liv eller død, velsignelser eller forbannelser. Velg derfor livet, slik at både du og ditt avkom får leve”, men han brukar bibelen og gud veldig varsomt. Ved å bruke bibelen kan han automatisk bare med å tro på gud få mange tilhengere, men og mange som med en gang vender seg i mot han. En må studere talen og vite litt om bibelen for å legge merke til det kristne.

Gjentakelse er ofte viktig for at folk skal huske det de har hørt eller lest. Al Gore sin tale gjentar mye at vi må stå samen og gjøre noe før det er for sent, men vis du ikke er forsiktig kan for mye gjentakelser gjøre talen kjedelig og langtrukken.

Al Gore er flink til å bruke det som heter etos(det å skape tillit), patos(å appellere til følelser) og logos (å bruke fornuften). Mange folk tar beslutninger fordi det føles rett. Andre fordi det er det som virker fornuftig. Og noen fordi de ikke har så mye kunnskaper om et emne kanskje men stoler på den personen eller personene som brenner for temaet. Noen tar beslutninger med hjelp av alle disse tre tinga. Ved å bruke etos, logos og patos kan han nå fram til alle.

Kilder: http://www.yr.no/nyheter/1.4258890
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/d/dd/Prinsessen_som_ingen_kunne_maalbinde.jpg

fredag 11. september 2009